Behaviorisme

Behaviorisme ble utviklet på 1900-tallet i USA, og teorien har hentet grunnlaget sitt fra den positivistiske tradisjonen som hevder at sann vitenskap må være basert på objektive observasjoner. 

Som en av flere læringsteorier, er den behavioristiske læringsteorien fokusert på at læring skjer gjennom observerte handlinger og konsekvenser. Den er også delt i to sentrale retninger, klassisk og operant betinging, som skiller mellom hvordan denne atferdsendringen foregår. 

Retninger innenfor behaviorisme: Operant og klassisk betinget læring

Læring foregår gjennom betinging, som betyr at vi samler erfaringer ut fra hvilke konsekvenser som følger av forskjellige handlinger. Det er med andre ord en prosess der man kobler handlinger og konsekvenser sammen og hvordan disse hører sammen. 

Innen den behavioristiske læringsteorien er det to sentrale retninger som fokuserer på ulike sider av betinging. Dette er operant beting og klassisk betinging. 

Operant betinging 

Innenfor operant betinget står forsterkning står sentralt, altså at en handling får en konsekvens som søker sannsynligheten for at handlingen blir gjentatt. En positiv forsterkning kan både være sosial og materiell. Det blir imidlertid advart mot straff da dette blir ansett som et mindre nyttig verktøy i læringsprosessen. 

Klassisk betinging 

Her skjer læring ved at man ved gjentatte ganger opplever at bestemte konsekvenser av en handling skjer samtidig eller rett etter hverandre. Dette er grunnlaget for at man forbinder handling og konsekvens med hverandre. 

De viktigste teoretikerne 

Ivan P. Pavlov – klassisk betinget læring 

Pavlov (1849-1936) observerte hvordan følelsesreaksjoner utlåste spesielle signaler eller varsler om noe godt eller vondt gjennom forsøk på hunder og ulike stimuli. Han mente at belønning og straff er årsaken til at individet engasjerer seg og utfører en handling, som man også kan oppsummere som assosiativ læring.  

Edward L. Thorndike – instrumentelt betinget læring 

Thorndike (1874-1949) beskrev en mer aktiv form for læring sammenlignet med Pavlov. Han er kanskje mest kjent for å være en tilhenger av læring gjennom prøving og feiling og den såkalte effektloven (law of effect). Effektsloven sier at hvis en handling gir et positivt resultat i situasjonen, vil handlingen knyttes sammen med situasjonen og sannsynligvis bli gjentatt i en senere, lignende situasjon.  

B. F. Skinner – operant betinget læring 

Skinner (1904-1990) mente at alle resultater kunne observeres, inkludert menneskelig atferd. Derfor anså han atferdsendringer som målet på læring. Han utviklet en operant betinget læringsteori, som ble en ny retning innenfor behaviorismen. Til forskjell fra klassisk betinging er ikke atferdsendring mulig gjennom straff, mener Skinner, og han vektlegger heller forsterkning eller belønning som et sentralt verktøy i atferdsendring og læring (Manger et al., 2014).   

Betydningen for opplæring eller kursing 

Som kurstilbyder eller som personen som er ansvarlig for opplæring på arbeidsplassen, er det avgjørende å ha innsikt i hvordan deltakerne lærer best.  Du kan bruke læringsteoriene aktivt for å sette sammen et kursforløp som fungerer for dine deltakere. En god forståelse for sammenfallet mellom hva de ønsker og hvordan du kan oppnå er sentralt – og du kan hente god innsikt fra læringsteoriene. Da kan det bli lettere å presisere innholdet i læringsmateriellet og utforme et nettkurs som innfrir forventningene. 

Sentrale behavioristiske grep i opplæring  

• Aktiv deltakelse fra deltakere og elever
• Bruken av læringsmaterialet blir tilpasset etter deltakernes behov 
• Umiddelbar tilbakemelding fra instruktør eller lærer 
• Bruk av belønning som et verktøy gjennom hele forløpet 

Fortsett å lese om læringsteorier

Vi har samlet et stort univers om de sentrale læringsteoriene i vårt bibliotek. Her kan du dykke ned i viktige forklaringer til læring og få inspirasjon til et kursforløp gjennom metodikker og verktøy. 

• Konstruktivisme 
• Kognitiv læringsteori
• Sosiokulturell læringsteori 

Læring gjennom digitale verktøy 

Med FrontCore sin digitale læringsplattform kan du utforme kurs som kan tas hvor og når som helst, og integrere den med ditt system for kursadministrasjon for å administrere hele kurstilbudet ditt. Med solide verktøy og en klar bevissthet om hvordan du kan lære bort og oppmuntre til læring, kan opplæringsforløpet bli enda mer smidig. 

• Manger, T., Lillejord, S., Nordahl, T., & Helland, T. (2013). Livet i skolen 1: Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap: Undervisning og læring (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.

Likte du denne artikkelen? Ikke glem å dele den: