Hva er læring? Få tips til metoder som fremmer læring

Når du lærer nye ferdigheter eller tilegner deg ny kunnskap, endrer du måten du tenker eller oppfører deg på. Læring er i kjernen av hvordan du som kurstilbyder, lærer eller instruktør bør organisere kurset eller undervisningen din. Vet du hva som fremmer og hemmer læring, kan du lettere utforme undervisnings- eller kursmateriell eller ta en beslutning på metodikk. Kanskje du til og med er fristet til å ta i bruk digitale verktøy og oppmuntre til læring på denne måten? Få våre beste råd til hvordan du organiserer et kurs for å fremme læring hos deltakerne dine.  

 

Definisjonen på læring 

Man definerer læring som en relativt varig endring i atferd som følge av erfaring. Sagt på en annen måte, er læring en endring i måten man tenker eller oppfører seg basert på atferd man ser, oppfatter eller blir fortalt er korrekt. 

Det er likevel viktig å huske på at læring er et komplekst fenomen, hvor det er mye uenighet omkring hvordan man skal definere læring. Det finnes ulike læringsteorier som danner grunnlaget for hvordan man forstår at læring oppstår. Man bruker disse til å argumentere for hvorfor man definerer læring slik som man gjør. 

 

Hva er læring?

Læring er en aktiv prosess der man tilegner seg kunnskap. I denne prosessen blir man formet av sine sosiale omgivelser. Basert på hva du ser eller oppfatter i øyeblikket, vil du knytte informasjon og erfaring fra dette til hva du allerede vet. 

Læring handler i bunn og grunn om å endre sine tanker, følelser og atferd. På den måten kan du tilpasse deg ulike omgivelser som setter forskjellige krav til deg. Det er imidlertid ikke sikkert at læringen alltid innebærer en endring av atferd. Dette avhenger av en hel rekke andre faktorer. Avhengig av hvilke mennesker du snakker med, din relasjon til dem og hvor læringen foregår, har du ulik sannsynlighet for å etterligne, huske eller adaptere dette til din egen atferd. 

 

Ulike former for læring 

Det finnes ulike former for læring, som gir innsikt i hvordan mennesker tilegner seg kunnskap på forskjellige måter. 

• Klassisk betinging: Denne formen for læring kalles også for assosiasjonslæring og handler om hvordan man forbinder diverse hendelser i en situasjon. Pavlovs hund er et klassisk eksempel på klassisk betinging. Pavlov gjentok en lyd flere ganger rett før hunden ble matet og etter hvert fikk hunden spytt i munnen kun fra å høre lyden og ikke kun ved synet av mat. 
• Instrumentell betinging: Gjennom prøving og feiling, lærer man hvordan man skal gjøre den riktige handlingen. Dette er en problemløsningsorientert form for læring, der man gjentar en handling dersom man har sett et vellykket resultat. 
• Operant betinging: Konsekvenser av handling utgjør kjernen av denne formen for læring. Hvilke konsekvenser kommer av atferden og hvordan lærer man basert på disse konsekvensene? 
• Innsiktslæring: Denne formen for læring handler om å se sammenhengen mellom ulike typer atferd eller kunnskap, og basert på dette tilegne seg kunnskap om hva man bør og ikke bør gjøre. 

Sentrale læringsteorier: Grunnlaget for hvordan man forstår læring  

Nært forbundet med ulike former for læring, er læringsteorier. Læringsteorier gir innsikt i hvordan man skal forstå læring, og ikke minst hvordan man omfavner sine elever, deltakere og medarbeidere på best mulig måte i læringstilbudet sitt. 

1. Behaviorisme 

Man kan koke en behavioristisk tilgang til læring ned til «øvelse gjør mester». Personer lærer mens de utfører oppgaver og oppfatter signaler basert på hvorvidt de utfører oppgaven riktig eller bra.   

2. Kognitivisme

I motsetning til behaviorisme handler en kognitivistisk tilgang til læring om å huske atferd fremfor å observere den. Man lagrer informasjon, benytter seg av langtids- og korttidshukommelse, og benytter seg av øvelser som får elever eller deltakere til å tenke kritisk på spørsmål. 

3. Konstruktivisme 

Læring er en sosial prosess ifølge konstruktivistisk tankegang, som innebærer at kunnskap skapes og deles med hverandre. Man lærer i kontekst, som vil si at et velfungerende læringsmiljø er grunnleggende for et godt læringsutbytte. 

4. Konstruksjonisme 

Man lærer gjennom å tenke kreativt og samarbeide med andre. Ved å eksperimentere, kan du finne gullkorn. Hvis man har et prosjekt kjørende, blir man nødt til å ta tak i utfordringer som oppstår og tenke bredt, som gjør at man tilegner seg ny kunnskap. 

5. Konnektivisme 

Denne teorien tar utgangspunkt i læring i vår moderne, utviklede verden. Man danner sitt eget læringsnettverk basert på de mange digitale plattformene man har tilgang på. Den individuelle personen kan selv finne informasjon på nettet og diskutere dette i tradisjonelle forum. 

 

Slik bruker du læringsteorien i praksis 

Hvordan man utformer, gjennomfører og evaluerer læringstilbud avhenger av hvordan man forstår læring, altså hvilken læringsteori man legger vekt på. Enten du er bevisst på det eller ikke, organiserer du dette basert på din forståelse av læring. Nedenfor får du noen tips til hvordan du kan tenke når du organiserer et kurs eller fasiliterer læring. 

Tydelig engasjement 

Vær engasjert, oppmuntrende og inspirerende. Da fremstår du som en tydelig instruktør, som ikke bare er klok, men som signaliserer verdien av å kunne det du lærer bort. I tråd med dette kan du som instruktør eller lærer trekke linjer mellom emner, slik at deltakerne forstår sammenhengen. Noe som kanskje hørtes kjedelig ut i starten, blir plutselig veldig morsomt når man ser sammenhengen selv. 

Sanselig og fornuftig bruk av materiale 

Undervisningsmaterialet er utgangspunktet for hvordan du organiserer kurset eller undervisningen. Undervisningsmaterialet kan enten være fysisk eller digitalt. Fysisk materiale er for eksempel bøker eller hefter, mens digitalt materiale kan være en presentasjon, webinar eller ressurser på en læringsplattform. Uansett variant bør du presentere det på en pen, organisert og tilpasset måte. Det innebærer at materialet må passe til temaet og deltakernes kunnskapsnivå. 

Repetisjon og bruk av tester 

Å repetere og gjøre praktiske øvelser, der man bruker informasjonen man har blitt fortalt, bidrar til at kunnskapen fester seg bedre. Dette kan være et godt virkemiddel for å fremme læring og gi mestringsfølelse. En mestringsfølelse kan bidra til økt motivasjon og dermed et større læringsutbytte. 

Faktorer som påvirker læring 

Utover hva man som kurstilbyder eller instruktør, kan gjøre for å oppmuntre til læring, finnes det faktorer som man må forholde seg til. Grunnleggende faktorer som helse, eller variable faktorer som matinntak eller organiseringen av kursen, påvirker hvilket læringsutbytte man får. 

Grunnleggende faktorer

• Fysisk helse: Er du svekket fysisk og sliter med dårlig helse, har du ikke de samme forutsetningene for å lære som andre eller hvis du var frisk. Læring blir vanskelig hvis du ikke er helt frisk.
• Mental helse: Tilsvarende med en svekket kropp, kan ikke et stresset, belastet eller tungt sinn lære optimalt. Uansett om du er trett eller sliter med psykiske vansker, påvirker dette din evne til å ta til deg kunnskap. 

Variable faktorer

• Ernæring: Sult eller dårlig kosthold har en direkte effekt på læring. Hvis du spiser tilstrekkelig – og får i deg næringsrik mat – presterer du bedre. 
• Tid på dagen: Folk lærer bedre på forskjellige tidspunkter. Er du A-menneske, jobber du kanskje best på morgenen, mens som B-menneske presterer du bedre på kvelden. Forskning¹ tilsier imidlertid at hjernen er mest mottakelig for læring mellom kl. 10 til 14 og mellom kl. 16 og 22. 
• Motivasjon og interesse: Er du ikke interessert i emnet, er sjansen for at du lærer noe nytt veldig lav. Motivasjon er tross alt nøkkelen til læring, og her har både du og den som lærer bort et ansvar. Kurstilbyderen bør organisere læringen på en engasjerende måte og oppmuntre til at deltakeren bygger interesse, som kan skape motivasjon. 

Organisatoriske faktorer 

• Positiv forsterkning: Positiv forsterkning kan i noen tilfeller bøte på problemet ved motivasjonsmangel. Får du til arbeidsoppgaven, forstår logikken eller får ros av instruktøren, kan dette vekke glede og motivasjon. 
• Arbeidsforhold: Hvor og i hvilken setting du lærer i, er viktigere enn du tror. Lyssetting, lyder, luftkvalitet påvirker konsentrasjonen din. Alle distraksjoner påvirker læringen negativt. Dette er avgjørende ved tradisjonell læring i et klasserom eller lokale, men også hvis du tar et online kurs hjemme eller får undervisning på nett. 
• Organisering: Som instruktør er måten du organiserer kurset eller undervisningen avgjørende for læringsutbyttet. Det skal være engasjerende, motiverende og tilpasset etter deltakerens eller elevens kunnskapsnivå.

 

Hva fremmer læring? 

Gode læringsstrategier, fordelaktig organisering og undervisningsmateriale fremmer læring. Samtidig er belønninger, ros og evnen til å få en mestringsfølelse avgjørende faktorer som fremmer læring. 

Kreativitet

Vær kreativ når du planlegger kurset eller undervisningen. Utform undervisningsmateriale som oppleves verdifull for deltakerne dine. Dersom det ser pent ut, oppleves det også bra for hjernen. Det høres kanskje banalt ut, men et visuelt pent materiale, med både bilder eller videoer og forskjellige skriftstørrelser og farger, bidrar til å fange oppmerksomheten. Kreativitet er også avgjørende når du skal sette sammen et engasjerende opplegg. 

En god atmosfære for læring 

Tenk utenfor boksen og organiser kurset eller undervisningen med pauser, ulike aktiviteter og metodikker. Slik kan deltakerne opprettholde sitt oppmerksomhetsspenn. Samtidig har de fysiske rammene stor betydning for konsentrasjonen. Belysning, ventilasjon og temperatur påvirker hvor komfortabelt det er å være i rommet, som igjen påvirker hvor lett personen har for å slappe av og være i rommet. 

Jevnlig evaluering og konstruktiv respons 

Det er viktig at eleven eller deltakeren forstår hvor bra den presterer. Ved å ha innsikt i hvilket nivå den ligger på, kan den lettere motivere seg til å gjøre det bedre eller opprettholde nivået sitt. Gi evaluering under og etter et opplegg, og sørg for å gi nødvendig ros og konstruktiv tilbakemelding. 

God struktur i opplegget 

Skal du organisere et kurs eller lage et opplegg til undervisning, er det viktig å ha en god struktur. Sørg for å tilrettelegge for at optimal ressursbruk, der elevene eller deltakerne får tid til å diskutere med hverandre, stille spørsmål og tenke over materialet som enten er presentert eller delt ut. Det er dessuten viktig å kunne koble av og til, og derfor anbefales det også å legge inn pauser. 

Riktig nivå i opplegget  

Det skal være utfordrende, men ikke for utfordrende. Det er viktig at deltakeren eller eleven kan få en mestringsfølelse, samtidig som den skal bli eksponert for noe nytt, som tar tid å forstå. Hvis det er altfor vanskelig kan motivasjonen synke. Og hvis han eller hun ikke var motivert til å begynne, kan du sikkert tenke deg hva som skjer. 

Riktige redskaper og smarte verktøy 

En læringsplattform (LMS) gjør det enda lettere å tilegne seg kunnskap, og ikke minst oppfordre til læring. Det er en digital plattform som du kan bruke sammen med tradisjonelle former for læring. Her kan du holde kurs eller opplegg hvor og når som helst, som gir deltakerne dine friheten til å velge selv hvor og når de vil ta kurset. Her kan du også samle god innsikt på deres prestasjon og resultater, samt få tilgang på nyttige verktøy, som videolæring og AI-tester. 

 

Tilpass læringen etter behov 

Læring handler om å tilegne seg kunnskap og endre tankesett. Det finnes virkemidler og verktøy som fremmer og hemmer læring, og dette er det avgjørende å ha et overblikk over. Kombiner tradisjonelle verktøy med digitale verktøy, og vær kreativ når du planlegger og engasjert når du gjennomfører kurset. Når du vet hva som fungerer for deg og dine elever eller deltakere, kan du lettere organisere undervisningen eller kurset ditt. 

____

Kilder: 

1. Newton & Salvi, 2020. How Common Is Belief in the Learning Styles Neuromyth, and Does It Matter? A Pragmatic Systematic Review 

Likte du denne artikkelen? Ikke glem å dele den: